BLÁR

Hvorfor skal man alltid begynne å fortelle historier fra begynnelsen av? Jeg kan ikke si at jeg husker ting i kronologisk rekkefølge. Som når jeg tenker tilbake på det verste jeg noen gang har opplevd. Jeg husker det ikke fra start til slutt. Jeg husker det i deler. Bilder, lyder, lukter som smelter inn i hverandre. Som om tiden ikke eksisterer. Som om alt skjer samtidig. I biter som ikke fullføres før et nytt minne tar over.

Synet av de små, nydelige hendene med perfekte fingre. Fingre med søte små negler som allerede var blå. Perfekte små lepper farget svarte. Samme svarte farge som på Alcea rosea, blomster som vokste i hagen til bestemor. Stokkroser som er så mørkerøde at de nesten er svarte. Bildene blander seg sammen med de kroppslige minnene.

Lukten av blod, følelsen av den iskalde sengehesten i metall som ga meg opplevelsen av å være fanget. Smertene som rev i meg i bølger. Smerter i ryggen. Smerter i magen. Smerter i underlivet. Smerter i hjertet. Hjertet revnet.